Livet etter døden er subjektivt

Etter døden har den vanlige sjelen ingen bevissthet om den fysiske verden, siden en slik bevissthet er direkte avhengig av den fysiske kroppen. Selv om bevisstheten om den fysiske verden altså er tapt, beholdes inntrykkene av den fysiske verdens erfaringer i den mentale kroppen, og de fortsetter å uttrykke seg i den semisubtile verden. I løpet av intervallet mellom døden og neste inkarnasjon vendes sjelens bevissthet mot disse inntrykkene, noe som resulterer i en levendegjøring av inntrykk og en gjenopplevelse av korresponderende erfaringer. Sjelen er likevel ikke oppmerksom på sine subtile omgivelser, den er absorbert i subjektivitet og fullstendig fordypet i disse gjenoppvekkede inntrykkene.

Helvetes- og himmeltilstandene

I livet etter døden oppleves smerte og nytelse mye mer intens enn i det jordiske liv. Disse subjektive tilstandene av intensifisert lidelse og glede kalles helvete og himmel. Helvete og himmel er sinnstilstander, og skal ikke betraktes som steder. Og selv om de subjektivt sett betyr svært meget for den individualiserte sjel, er de begge illusjoner innenfor den store Illusjonen.

Begjær og opplevelser intensifiseres etter døden

I helvetes- så vel som i himmeltilstanden vil begjæret være mye mer intenst, siden det ikke lenger krever uttrykk gjennom et fysisk medium. Som begjæret, vil også de erfaringene man utsetter seg for gjennom dets oppfyllelse eller ikke-oppfyllelse, være sterkt intensifisert. I løpet av den jordiske karriere blir begjæret, så vel som nytelsen og smerten det bringer med seg, erfart gjennom den fysiske kroppen som medium. Sjelen bruker selvfølgelig samtidig sine høyere kropper, men i løpet av den jordiske karriere er dens bevissthet knyttet til den fysiske kroppen. Derfor må bevissthetsprosessene passere gjennom et ekstra slør, noe som får deres kraft, livaktighet og intensitet til å blekne — akkurat som lysstråler blir svakere når de må passere gjennom tykt glass. Så lenge kroppen er bebodd, blir begjær og erfaringer svekket i intensitet, men når boligen forlates, øker de i relativ intensitet.

Tilfredstillelse av begjær gjennom tanken

I himmeltilstanden er ønskeoppfyllelsen ikke avhengig av at man eier ønskeobjektet slik det er i den fysiske sfære. Tilfredsstillelse av begjæret oppnås bare man tenker på det begjærte objektet. Hvis en person for eksempel ønsker å lytte til vakker musikk, vil han oppnå sin nytelse bare ved å tenke på det. Forestillingen om vakker musikk blir, i denne tilstanden, en erstatning for fysiske lydvibrasjoner i den fysiske sfære. Nytelsen han oppnår gjennom å tenke på utsøkt musikk, er mye sterkere enn nytelsen han fikk i sitt jordiske liv gjennom faktisk å høre fysiske lyder. I himmeltilstanden finnes det ingen sperrer mellom ønsket og dets oppfyllelse, gleden ved selv-oppfyllelse gjennom tanker eller følelser er alltid for hånden.

Himmel på jorden

Allerede i den jordiske eksistens-sfære utvikler faktisk noen individer denne evnen til å gjøre sin nytelse uavhengig av å eie det fysiske objektet. Beethoven, for eksempel, var fullstendig døv, og allikevel hadde han evnen til å glede seg intens over sine egne musikk- komposisjoner, ene og alene gjennom å bruke sin forestillingsevne. Billedlig sett kan han sies å ha befunnet seg i himmeltilstanden allerede på jorden. På samme måte kan en person som mediterer over den Elskede med kjærlighet, oppnå lykke ved tanken på den Elskede, uten å kreve at Han er fysisk tilstede. I himmeltilstanden etter døden er gleden av slik tilfredsstillelse gjennom forestillingsevnen uendelig meget sterkere, siden bevisstheten nå er befridd fra sitt ytterste slør, den fysiske kroppen.

Grovere begjær bidrar til helvetestilstanden

Noen ønsker er direkte relatert til det å eie og assimilere fysiske objekter gjennom den fysiske kroppen. Grovere begjær som lyst, fråtsing eller begjær etter alkohol og narkotika, er av dette slaget. Disse ønskene er spesielt jordiske fordi de er eiendomsrettede og har i seg et element av klamring til det fysiske objektet. I disse begjærene finnes det ikke bare en overvekt av sanseopplevelser utledet av kontakt med objektet, men også av de sanseopplevelsene som utgjøres av selve kroppens reaksjoner. Disse grovere begjærene bidrar til helvetestilstanden.

Forskjellen mellom finere og grovere begjær

I motsetning til de finere begjærene, legger de grovere begjærene uendelig større vekt på rene sanseopplevelser, uavhengig av en intellektuell mening eller moralsk verdi. I finere begjær, som for eksempel begjær etter musikk, finnes det selvfølgelig et element av ønske om sanselig kontakt med fysiske lyder. Men disse lydene er viktige, ikke så mye i kraft av seg selv, som gjennom sin evne til å uttrykke skjønnhet. På samme måte har ønsket om å lytte til foredrag et grep på sinnet, ikke på grunn av den sanselige opplevelsen av lyd, men på grunn av den intellektuelle mening og emosjonelle appell det gir.

Grovere begjær og kroppslige sanseopplevelser

I finere begjær spiller altså de egentlige sanseopplevelsene en underordnet rolle i forhold til de utledede aspektene som er basert på dem. I de grovere begjær skaffes hovedelementet til veie av de faktiske sanseopplevelsene som er forbundet med det fysiske objektet, pluss de sanseopplevelsene som vekkes gjennom kroppslige responser når de blir tatt i besittelse. Den fysiske kroppens organiske sanseopplevelser spiller den viktigste rollen i opplevelser som har med grovere begjær å gjøre. Gjennom dem opplever den individualiserte sjelen seg som den fysiske kroppen på en langt mer effektiv og levende måte enn den gjør gjennom erfaringer forbundet med finere begjær.

Lidelsene i helvete og gledene i himmelen

Nesten alt som har betydning ved de erfaringene man får gjennom oppfyllelse eller ikke- oppfyllelse av grovere begjær, konstitueres av kroppslige sanseopplevelsene i seg selv. Derfor kan de sjelden gi den opplevelsen av full og hel tilfredsstillelse som oppnås gjennom de finere begjær ved bare å bruke tanken eller forestillingsevnen. Det er typisk for de grove begjær at de insisterer på å eie og assimilere de fysiske objektene i seg selv.

Enhver forestillings-ide om de fysiske objektene tjener ingen annen hensikt enn å forsterke trangen til å gripe fatt i dem. Siden de grovere begjærs fysiske objekter ikke er tilgjengelige i den semisubtile verden, produserer disse begjærene en intensifisering av smerten ved ikke- oppfyllelse. Akkurat som tilstedeværelsen av grovere begjær skaper en overvekt av lidelse fremfor glede i den fysiske verden, leder gjenoppvekkingen av opplevelser forbundet med disse grovere begjærene, til at smerten dominerer over nytelsen også i livet etter døden — slik at helvetestilstanden får eksistens. Likeledes leder de gjenoppvekkede opplevelsene forbundet med finere begjær til at ny nytelse dominerer over smerte i livet etter døden, slik at himmeltilstanden får eksistens.

Tid i den semisubtile verden

Både helvete og himmel er imidlertid ufrie tilstander, underlagt de begrensninger som motsetningsparet smerte/nytelse påfører. Begge er tilstander hvis varighet avgjøres av de oppsamlede inntrykkenes beskaffenhet, mengde og intensitet. Tid i den semisubtile verden er ikke det samme som tid i den fysiske verden på grunn av bevissthetstilstandens forsterkede subjektivitet. Men selv om tiden i den semisubtile verden altså ikke er sammenfallende med tiden i den fysiske verden, determineres den med nøyaktighet av inntrykkene som hopes opp i den fysiske verden. Det som er viktig, er imidlertid at helvetestilstanden og himmeltilstanden er langt fra vedvarende, og etter at de har tjent sin hensikt, opphører de begge.

Inntrykkenes levendegjøring

De grovere sanslige begjær som lyst, og deres emosjonelle biprodukt som hat og sinne, bidrar alle til det liv preget av villfarelse og lidelse som hersker i helvetestilstanden. De finere begjær — som idealistiske bestrebelser, estetiske og vitenskapelige interesser, velvilje overfor naboer og andre, og deres emosjonelle biprodukter som personlig kjærlighet og fellesskapsfølelse — bidrar til det liv i opplysning og glede som kjennetegner himmeltilstanden. For de fleste sjeler består disse tilstandene i at de på ny gjennomlever sine erfaringer fra det jordiske liv ved at de inntrykkene de har etterlatt seg, levendegjøres og forsterkes. Tilstandens varighet og beskaffenhet er avhengig av varigheten og beskaffenheten til de erfaringene sjelen gjennomgikk mens den var i den fysiske kroppen.

Helvetes- og himmeltilstandens opphør

Akkurat som en grammofonplate legges til side når nålen har beveget seg langs hver eneste rille, opphører helvetes-og himmeltilstanden når bevisstheten har reist gjennom alle avtrykkene etter det jordiske liv. Slik sangen som grammofonplaten oppfører, er nøyaktig determinert av den opprinnelige sangen som ble spilt inn på den, er innholdet i de intensifiserte og levendegjorte opplevelsene sjelen gjennomgår etter døden, nøyaktig determinert av det livet som ble levd på jorden i den fysiske kroppen. I dette perspektivet er himmel og helvete de skyggene som kastes av ens jordiske liv.

Retrospektivt overblikk over jordiske erfaringer

Himmel og helvete ville imidlertid ikke tjene noen spesiell nyttig hensikt i den individuelle sjels liv, hvis de ikke skulle innebære annet enn en mental reprise av ens jordiske fortid. Det ville bety en blott og bar repetisjon av det som allerede hadde skjedd. I disse etter-døden tilstandene står bevisstheten i en slik posisjon at den kan få en uforhastet og effektiv oversikt over en levendegjort dokumentasjon av det jordiske liv. Gjennom intensifisering av opplevelser kan den lettere og med bedre resultat observere deres beskaffenhet. På jorden er de fleste menneskers bevissthet fremoverrettet og under press fra ubrukte sanskaraer. Den er for det meste opptatt av muligheten til å fullbyrde sanskaraer i nåtid og fremtid. I livet etter døden er de fleste menneskers bevissthet overveiende subjektiv og retrospektiv. I fravær av fremadstrebende sanskaraer er den — som når den er i erindring — mest opptatt av å gjennomgå og evaluere fortidens betydning.

Film som analogi

Utålmodigheten og lidenskapen som preger ens umiddelbare reaksjoner på de skiftende situasjoner i det jordiske liv, erstattes i livet etter døden av en mer avslappet sinnsstemning, befridd fra handlingenes påtvingende nødvendighet. Alle erfaringene fra den jordiske karriere er nå tilgjengelige for refleksjon i en form som er mer påtrengende og levende enn mulig gjennom erindring i det jordiske liv. Filmopptakene av det jordiske liv er alle samlet i sinnet, og nå er tiden inne til å studere det opprinnelige jordiske liv gjennom den filmatiske dokumentasjonens forstørrede bilder på den subjektive bevissthets kino-lerret.

Assimilering av jordiske erfaringer

Slik blir helvetes- og himmeltilstanden instrumentelle i assimileringen av de erfaringene man har samlet i den jordiske fase, og den individualiserte sjelen kan begynne sin neste inkarnasjon i en fysisk kropp med alle de fordøyde erfarings fordeler. Det sjelen lærer gjennom en slik oppsummering og refleksjon, befestes i sinnet ved kraften i deres intensifiserte lidelse eller lykke. I den neste inkarnasjon blir de en integrert del av den aktive bevissthets intuitive egenart, uten at det på noen måte innebærer en detaljert hukommelse av enkelthendelser fra den foregående inkarnasjon. Sannheten som sinnet tilegner seg i livet etter døden, blir del av en medfødt visdom i neste inkarnasjon. Utviklet intuisjon er grunnfestet og fortettet forståelse, destillert gjennom en mangfoldighet av ulike erfaringer samlet i tidligere liv.

Himmel og helvete og frigjøring av visdom

Forskjellige sjeler starter med forskjellige grader av intuitiv visdom som begynner-kapital til sine jordiske karrierers eksperimenter og oppdagelsesreiser. Denne intuisjonen kan virke som den er et produkt av tidligere erfaringer som har økt psykens utrustning, men den er snarere en utfoldelse av noe som alltid har ligget latent i den individualiserte sjelen. Sett fra dette dypere perspektivet, er det jordiske livets erfaringer — så vel som de reflektive og konsoliderende prosessene som de utsettes for i livet etter døden — ikke annet enn hjelp til en gradvis frigjøring av den intuitive visdom som har ligget latent i sjelen helt fra skapelsens begynnelse, slik at den kan stige mot overflaten. I liket med den jordiske karriere og dens erfaringer er også helvetes- og himmeltilstandene i livet etter døden integrerte deler av, og episoder i den individualiserte sjelens reise, som til slutt skal ende i alle tings Kilde.