Fordeler ved den mannlige og kvinnelige form

Selv om midlene som stilles til rådighet av hvert enkelt kjønn varierer som en følge av den tidsepoke og plass der inkarnasjonen skjer, stiller hvert enkelt kjønn spesielle midler til rådighet for erfaringens utvikling i spesifikke retninger. Lærdommen som enkelt tilegnes i mannlige inkarnasjoner, er kanskje ikke så lett å oppnå i kvinnelige inkarnasjoner, og lærdommen som enkelt tilegnes i kvinnelige inkarnasjoner, er kanskje ikke så lett å oppnå i mannlige inkarnasjoner. Som regel utmerker menn seg ved egenskaper som har med hodet og viljen å gjøre. De har evnen til sunn dømmekraft og stø målrettethet. Som regel utmerker kvinnene seg i hjertets egenskaper. De har evnen til en intens kjærlighet som gjør at de ønsker ethvert offer velkommen for den elskedes skyld. Det er på grunn av denne kvinnens kjærlighetsevne at kvinnens navn ofte gis forrang når Avatar tilbes — som når Ramas eller Krishnas bhaktas (elskere) synger om "Sita-Ram" eller "Radha-Krishna."

Når det gjelder hjertets egenskaper, er kvinner vanligvis menn overlegne, og i egenskaper som har med hodet og viljen å gjøre, er menn vanligvis kvinner overlegne. Poenget er at den samme sjelen utmerker seg i egenskaper som har med hjertet eller hodet og viljen å gjøre, alt ettersom den tar en inkarnasjon i en kvinnelig eller mannlig form. Denne skiftningen fra det ene til det andre i utviklingen av spesifikke åndelige kvaliteter, går sin gang gjennom skiftningene fra mannlige til kvinnelige former, inntil en allsidig utvikling er oppnådd.

Mannlige og kvinnelige inkarnasjoner er like uunværlige

Siden mannlige og kvinnelige inkarnasjoner er like nødvendige for Selv-kunnskap, er det ikke riktig å betrakte den ene som viktigere enn den andre. Selv om det finnes forskjeller mellom de respektive fordelene de tilbyr, er begge like uunværlige. Sjelen må gjennomgå mannlige inkarnasjoner så vel som kvinnelige inkarnasjoner hvis den skal få den rikholdige erfaring som er en forutsetning for å kunne realisere at sjelen, i seg selv, er hinsides alle former for dualitet — inkludert den svært øyenfallende dualitet som er basert på kjønn.

Subjekt og objekt som enhet

Før sjelen settes fri fra alle sanskaraer, tar den på seg tallrike mannlige former og tallrike kvinnelige former. Hvis sjelen skulle inkarnere bare i mannlige former eller bare i kvinnelige former, ville dens erfaring forbli ensidig og ufullstendig. Erfaringens dualitet kan bare overvinnes gjennom forståelse, og forståelse av erfaring er bare delvis så lenge den bare beveger seg innenfor den ene av de to motsetningenes grenser. Enhet mellom erfaringens subjekt og objekt er uoppnåelig så lenge det finnes noe som helst aspekt eller element i objektet som ikke er dekket helt og fullt av ens egen erfaring, og dette gjelder spesielt for seksuell dualitet.

Sinnet bevarer erfaringer fra inkarnasjonene

Sinnet bevarer sine oppsamlede erfaringer fra mannlige og kvinnelige inkarnasjoner. Siden sjelen identifiserer seg med kroppen, finner de psykologiske tendensene som er i harmoni med kroppens kjønn, et passende medium å uttrykke seg gjennom. De tendensene som er karakteristiske for det motsatte kjønn, fortrenges vanligvis til den ubevisste delen av sinnet fordi de ikke harmoniserer med kroppens kjønn, og derfor finner det vanskelig å uttrykke seg gjennom den som medium. Når sjelen tar en kvinnelig kropp, blir de mannlige tendensene på sett og vis tilsidesatt, og bare de kvinnelige tendensene frigjøres for uttrykk. Når sjelen tar en mannlig kropp, settes de kvinnelige tendensene på samme måte til side, og de mannlige tendensene settes fri slik at de kan uttrykke seg.

Den seksuelle flokes opprinnelse

Identifisering med kroppen betyr også identifisering med kroppens kjønn. Denne identifiseringen innebærer derfor at bare den begrensede del av sinnet som er i overensstemmelse med kroppens kjønn, får fritt spillerom. Siden den andre delen av sinnet ligger fortrengt og latent i det ubevisste, gir en følelse av ufullstendighet seg til kjenne i den bevisste delen — så vel som en tendens til å gjenopprette fullstendighet gjennom å knytte seg til personer av motsatt kjønn. Ved å involvere seg i det motsatte kjønn, søker den begravde delen av sinnet som ikke stemmer med kroppens kjønn, et slags uttrykk gjennom en annen. Fra dette synspunkt kan seksuell tiltrekning sies å være et resultat av at sinnet anstrenger seg for å forene seg med sin egen ubevisste del.

Seksualitet er en manifestering av det uvitende forsøket sinnet gjør for å kompensere for den fragmenteringen som ligger i identifisering med kroppens kjønn. Dette forsøket på å kompensere for fragmentering er imidlertid dømt til å mislykkes, fordi det ikke bare baserer seg på identifisering med kroppen, men faktisk også forsterker den ved å sette det motsatte kjønns kropp i opposisjon og involvere seg i den gjennom tilknytning og eiertrang.

Forståelse gjennom løsgjøring

Når sjelen forsøker å overvinne seksuell dualitet gjennom løsgjøring fra det motsatte kjønn, forbereder den veien til forståelse av erfaring assosiert til det motsatte kjønn innenfra. Da prøver en mann å forstå en kvinne, ikke gjennom en manns øyne, men gjennom forestillingsevnens møte med hva en kvinne føler at hun er, i sin egen personlige erfaring. På samme måte prøver en kvinne da å forstå en mann, ikke gjennom en kvinnes øyne, men gjennom forestillingsevnens møte med hva en mann selv føler at han er, i sin egen personlige erfaring. Slik, hvor paradoksalt det enn kan virke, forhindrer det motsatte kjønns form den sanne forståelse av erfaringer forbundet med det motsatte kjønn. Løsgjøring fra det motsatte kjønns form forenkler sann forståelse av erfaringer assosiert til det motsatte kjønn, fordi det fjerner barrieren skapt av en sex-besatt fantasi.

Frihet fra sex-dominert fantasi

Mens man er i ferd med å overskride seksuell dualitet og prøver å forstå erfaring assosiert til det motsatte kjønn, viser man faktisk av og til trekk som vanligvis assosieres til det motsatte kjønn. Slik kler for eksempel noen aspiranter i mannlig kropp seg i kvinneklær i en viss fase, snakker som dem, føler som dem og adopterer deres vaner. Men dette er bare en forbigående fase. Når den indre forståelse av den relevante erfaring er fullstendig, opplever de seg verken som bare hankjønn eller bare hunkjønn, men som hinsides kjønnsforskjeller. Erfaring forbundet med den mannlige så vel som den kvinnelige form, er tilgjengelige for aspiranter som har overskredet seksuelle særtrekk. De forblir uberørte av begges begrensninger, fordi de gjennom forståelse har fridd seg fra den begrensende tvangen som kjennetegner en sex- dominert fantasi.

Forsoning mellom det bevisste og ubevisste sinn

Fullstendigheten som sinnet søker, kan ikke oppnås gjennom tilknytning til andre former og andres tilgjengelighet. Den må søkes i det indre gjennom å gjenerobre sinnets tapte enhet. Gjenforening mellom det bevisste og ubevisste sinn er mulig, ikke gjennom seksuell tiltrekning eller andre former for eiertrang, men gjennom ikke-identifisering med kroppen og dens kjønn. Ikke-identifisering med kroppen fjerner den barrieren som hindrer sammensetning og integrering av den totale erfaring lagret i sinnet. Indre fullstendighet må søkes ved å beseire den seksuelle dualitet og egenart som forsterker identifisering med kroppen.

Guddommelig kjærlighet

Å være fri fra tilknytning til det motsatte kjønn, er å være fri fra å bli dominert av kjønnet til den kroppen som sjelen har inkarnert seg i, og slik tilintetgjøre de fleste av de sanskaraene som tvinger sjelen til å identifisere seg med kroppen. Å overskride seksuell dualitet betyr ikke i seg selv at man overvinner all dualitet, men det er allikevel til stor hjelp når det gjelder å overskride dualiteten fullt og helt i alle dens former. På den andre siden er det like sant at den seksuelle dualitetens problem er en del av dualitetens problem i det store og hele. Dets fulle løsning kommer når det mer omfattende dualitets-problemet løses gjennom guddommelig kjærlighet, der det ikke finnes verken "jeg" eller "du," verken mann eller kvinne. Hensikten med mannlige og kvinnelige inkarnasjoner er den samme som med evolusjonenen selv; å sette sjelen i stand til å nå sin udelte og udelelige eksistens.