Inkarnasjonene styres av karma-loven

I en individuell sjels rekke av inkarnasjoner, finnes det ikke bare en rød tråd av sammenheng og identitet -- manifestert i personlig minne og gjenoppvekket når det gjelder fremskredne sjeler -- men loven om årsak og virkning regjerer også kontinuerlig gjennom karmas uunngåelige virksomhet. De sammenhengende inkarnasjoner med alle sine særegenheter er strengt og uten unntak determinert av en rasjonell lov, slik at det blir mulig for sjelen å forme sin fremtid gjennom klok og intelligent handling. Handlingene fra de forutgående liv bestemmer det nåværende livs forhold og omstendigheter, og handlingene i det nåværende liv har sin del i å bestemme forhold og omstendigheter i fremtidige liv. Den individualiserte sjels rekke av inkarnasjoner avslører sin fulle betydning bare i lys av karma- lovens virksomhet.

Karma opprettholdes i den mentale kroppen

De periodevise inkarnasjonene i den fysiske verden er bare tilsynelatende uten sammenheng. Karma opprettholdes som et forbindelsesledd og determinerende faktor i den mentale kroppen, som forblir en varig og konstant faktor gjennom alle sjelens liv. Karma- loven og måten den opererer på, vil ikke kunne forstås så lenge den fysiske kropp og den fysiske verden betraktes som eksistensens eneste kjensgjerninger. Karmisk determinering muliggjøres gjennom eksistensen av de subtile og mentale kropper og verdener.

Mentale og subtile kropper

Det planet der man kan eie fysisk bevissthet, er den fysiske verden. De plan der man kan eie bevissthet om begjær, finnes i den subtile verden, og de plan der sjelen kan ha mental bevissthet, finnes i den mentale verden. Begjærets kilde finnes i sinnet, som er på det mentale plan. Her er begjærets frø bundet til sinnet, begjæret eksisterer her i latent form, slik treet ligger latent i frøet. Den mentale kroppen, som er sinnets bolig, kalles ofte karan sharir eller årsakenes kropp, fordi den bærer i seg frøene eller årsakene til alle begjær. Sinnet oppbevarer alle inntrykk og disposisjoner i latent form. Det begrensede "jeg" eller ego, er sammensatt av disse sanskaraene. Den faktiske manifestering av sanskaraer i bevisstheten, slik de uttrykker seg ved ulike mentale prosesser, finner imidlertid sted i den subtile kroppen.

Dannelse og videreføring av ego-sinnet

Sjelen, som i virkeligheten er én og udifferensiert, blir tilsynelatende individualisert gjennom den mentale kroppens begrensninger, der ego-sinnet har sitt sete. Ego-sinnet formes av opphopede inntrykk fra tidligere erfaringer og handlinger. Og det er ego-sinnet som utgjør kjernen i det reinkarnerende individs eksistens. Ego-sinnet, som et reservoar for latente inntrykk, er den mentale kroppens tilstand. Ego-sinnet, når det blir ånd og opplever aktiviserte manifesterte inntrykk, er den subtile kroppens tilstand. Ego-sinnet, når det stiger ned i den fysiske sfære for kreativ handling, er den fysiske inkarnasjons tilstand. Slik er ego-sinnet, som er plassert i den mentale kroppen, den enhet som inneholder alle fasene i det separate individs sammenhengende eksistens.

Lagrede inntrykk avgjør betingelsene for en inkarnasjon

Ego-sinnet, med sitt sete i den mentale kroppen, tar på seg lavere kropper alt ettersom hvilke inntrykk som er lagret i det. Disse inntrykkene avgjør om et individ kommer til å dø ung eller gammel, om han vil oppleve god helse eller sykdom eller begge deler, om han vil være vakker eller stygg, om han vil være fysisk handikappet eller nyte godt av en velfungerende kropp; om han vil ha et skarpt eller sløvt intellekt, om han vil ha et rent eller urent hjerte, en sterk eller svak vilje, om han vil være absorbert i jaget etter materielle goder eller søke åndens indre lys.

Dualitetens spill

Ego-sinnet i sin tur vil modifiseres gjennom karmas avleirede inntrykk, som inkluderer ikke bare fysiske handlinger, men også tanker og følelser. Og betingelsene for enhver inkarnasjon tilpasses ego-sinnets sammensetning og behov. Slik vil en person som har utviklet spesielle ferdigheter eller tendenser i én inkarnasjon, kunne ta dem med seg til påfølgende inkarnasjoner. Likeledes kan saker som ikke fullføres i én inkarnasjon, fullføres i de påfølgende. Gjennom inntrykkenes standhaftighet vil de karmiske leddene som blir smidd i én inkarnasjon, bli brakt videre og utviklet i påfølgende inkarnasjoner. De som har hatt nær forbindelse med hverandre gjennom gode eller onde handlinger, tenderer derfor til å gjenoppta forbindelsen. Slik fortsetter dualiteten sitt spill og samler erfaring om motsetninger så lenge som nødvendig, inntil sjelen gjennom sine erfaringers fullstendighet, tilslutt blir moden for å legge vekk ego-sinnet og vende seg innover for å lære seg selv å kjenne som Oversjelen.

Krav og motkrav skapt av gi-og-ta

Hvis det har eksistert et forhold av gi-og-ta mellom to personer som har smidd karmiske og sanskariske bindeledd og skapt krav og motkrav, må de komme sammen på ny og fortsette sine mellomværender slik at disse kravene og motkravene kan bli møtt. Det en person gir med et selvisk motiv, binder ham på samme måte som det han tar med en følelse av atskilthet. En gi-og-ta transaksjon som binder på denne måten, behøver ikke å tilhøre det materielle plan alene i form av bytte av eiendeler eller penger, heller ikke i utføring av fysiske oppgaver. Den kan også bestå av utveksling av synspunkter og følelser.

Karmisk forstyrrelse

Hvis en person gir en helgen sin respekt på de høyere bevissthetsplan, skaper han et krav mot ham. Helgenen, som fremdeles krysser de indre plan og vandrer på den åndelige sti, må da stoppe opp og gi slik hjelp som vil bringe personen som gir ham sin respekt, til det punkt på stien han selv har nådd. Å gi en fremskreden sjel sin respekt, utgjør derfor en karmisk inngripen eller forstyrrelse. Selv om respekt i seg selv er en god ting å motta, må den fremskredne sjelen -- fordi han mottar den -- kanskje gjøre et opphold på den åndelige sti inntil han har hjulpet den personen som kom til ham og ga sin respekt.

Sjelens mottakelighet og evne til respons

Sjelens evne til å gi rask og korrekt respons, uttrykker seg i loven om at hat avler hat, lyst avler lyst og kjærlighet avler kjærlighet. Denne loven opererer ikke bare i løpet av et enkelt liv, men gjennom flere liv. Et individ føler kanskje at han må hate eller frykte en fiende fra tidligere liv, selv om det ikke finnes noe i det nåværende liv som kan gi han en åpenbar grunn for en slik holdning. På samme vis føler han at han må elske og hjelpe en venn fra tidligere liv, uten at det nåværende liv gir han noen åpenbar grunn til det. I de fleste tilfelle er ikke personen klar over årsaken til denne uforklarlige holdningen, men det betyr ikke at det ikke finnes årsaker til den. Mye som kan virke uforklarlig på overflaten, blir forståelig sett i lys av karmiske bindeledd fra tidligere liv.

Karma-loven er en lov som uttrykker seg gjennom kontinuerlig skiftende gjensidige tilpasninger mellom individuelle sjeler der de søker å uttrykke seg i en felles verden. Den er et resultat av ego-sinnets evne til å gi respons. Når to sjeler innleder et forhold, har den rytmen de starter opp med, en tendens til å bli evigvarende hvis ikke de to sjelene -- gjennom ny intelligent karma -- skifter rytme og løfter den opp til en høyere kvalitet.

Frihet til å velge og skjebne

Som regel har oppsamlet karma en viss treghet i seg. Den forandrer ikke sin fremdrifts natur hvis den ikke har en god grunn til det. Før karma skapes, har individet en slags frihet til å velge hva han skal bli. Men etter at kursen er staket ut, blir den en faktor som ikke kan ignoreres, og som enten må leves ut gjennom de resultatene den innbyr til, eller motvirkes gjennom ny hensiktsmessig karma. Gleden og smerten som erfares i livet på jorden, suksessen og mislykkheten som følger det, det man oppnår og de hindringene man møter i det, vennene og fiendene som opptrer i det -- alt er determinert av tidligere livs karma. Karmisk determinasjon blir populært kalt skjebne. Skjebne står imidlertid ikke for et utenfra-påført og undertrykkende prinsipp. Skjebnen er menneskets eget skaperverk som forfølger ham fra tidligere liv; og akkurat som det er formet av fortidens karma, kan det også modifiseres, omformes og til og med avvikles helt gjennom karma i det nåværende liv.

Å bli herre over sin egen skjebne

Akkurat som karmas beskaffenhet i det jordiske liv avgjøres av inntrykk lagret i ego-sinnet, avgjøres inntrykkene i sin tur av karmas beskaffenhet i det jordiske liv. Inntrykkene i ego- sinnet og karmas beskaffenhet er gjensidig avhengig av hverandre. Karma på jorden spiller en viktig rolle i formingen og omformingen av inntrykkene i ego-sinnet, og i å gi det en fremdrift som avgjør individets videre skjebne. Det er på den jordiske livs scene at kreativ og effektiv karma kan uttrykkes gjennom den fysiske kroppen som medium. Rett forståelse og bruk av karma-loven setter mennesket i stand til å bli herre over sin egen skjebne gjennom sine egne oppsamlede handlinger. Hver person har blitt hva han er gjennom sine egne oppsamlede handlinger. Og det er gjennom sine egne handlinger at han kan forme seg selv etter sitt hjertes mønster og til slutt frigjøre seg fra den karmiske determinering som regjerer ham gjennom liv og død.

To slags karma

Generelt finnes det to slags karma; den som binder og den som er til hjelp henimot Frigjøring og Selv-Realisering. God så vel som dårlig karma binder så lenge den nærer ego- sinnet gjennom feil forståelse. Men karma blir et redskap for Frigjøring når den springer ut av rett forståelse og sliter ut ego-sinnet. Rett forståelse i dette henseende formidles best av de Fullkomne Mestre som kjenner sjelen i dens sanne natur og skjebne, og dessuten de komplikasjonene som karma-loven skaper.

Sann karma begynner med skillet mellom godt og ondt

Den karma som virkelig teller, begynner å eksistere etter at en person har utviklet en følelse for skillet mellom godt og ondt. I løpet av levetidens første syv år er de inntrykkene som settes fri for uttrykk svært svake. De medfører også en bevissthet om verden som i samsvar med dette er mindre mottakelig for å se motsetningene i verden. Derfor setter ikke handlingene til barn under syv år så sterke eller virksomme inntrykk på ego-sinnet, og de spiller liten rolle når det gjelder å forme fremtiden. Den sanne og virksomme karma som former ego-sinnet og dets fremtid, begynner etter at individet har utviklet ansvarsfølelse. Ansvarsfølelse er avhengig av en følelse for skillet mellom godt og ondt, noe som vanligvis demrer etter man har passert de første barndomsårene.

Sammenligning med loven om årsak og virkning

Karma-loven i verdienes verden kan sammenlignes med loven om årsak og virkning som opererer i den fysiske verden. Hvis det ikke fantes en lov om årsak og virkning i den fysiske verden, ville alt være kaos, og folk ville ikke vite hva de kunne vente seg. Hvis karma-loven ikke fantes i verdienes verden, ville på samme vis den ytterste usikkerhet herske når det gjaldt de resultatene folk ville oppnå, og de ville ikke vite om de skulle vente seg noe godt eller ondt av handlingene sine. I de fysiske forkomsters verden finnes det en lov om energienes konservering som sier at ingen energi noensinne går tapt. I verdienes verden finnes det en lov som sier at når først karma har begynt å eksistere, svinner den ikke hen på mystisk vis uten å lede til sitt naturlige resultat, men fortsetter inntil den bærer sin egen frukt eller avvikles gjennom motvirkende karma. Gode handlinger leder til gode resultater, og onde handlinger leder til onde resultater.

Karma-loven opprettholder universets moralske orden

Universets moralske orden opprettholdes gjennom det systematiske forholdet mellom årsak og virkning i verdienes verden. Hvis karma-loven skulle bli underlagt ineffektivitet, motstridighet eller unntak, og hvis den ikke nøyaktig kunne tilpasses absolutt alt i verdienes domene, ville det ikke finnes noen moralsk orden i universet. Menneskets eksistens ville være meget usikker sett fra oppnåelige verdiers perspektiv. I et univers uten moralsk orden ville menneskets anstrengelser være evig utsatt for tvil og usikkerhet. Det kan ikke finnes en forpliktende søken etter verdier der det ikke finnes en sikker forbindelse mellom mål og midler, eller hvis karma-loven settes til side. Karma-lovens urokkelighet er betingelsen for betydningsfull menneskelig handling, noe som ville være fullstendig umulig dersom karma- loven kunne ignoreres eller brytes.

Karma-loven er et uttrykk for rettferdighet

I sin ukrenkelighet er karma-loven lik de andre naturlovene. Strengheten de karmiske lover opererer med, kommer imidlertid ikke til sjelen som en undertrykkende og utenforstående blind makt, men som noe som er involvert i selve livs-planens rasjonalitet. Karmisk determinering er betingelsen for sann ansvarlighet. Det betyr at et individ vil høste som han sår. Det en person samler inn gjennom sin erfaring, står uten unntak i forhold til det han gjør. Hvis en person har gjort noen vondt, må han akseptere straffen for det, og ønske det vonde velkommen når det slår tilbake på ham selv. Hvis han har gjort godt mot noen, må han også motta belønningen for det, og glede seg over det gode som slår tilbake på ham selv. Det han gjør for en annen, har han også gjort for seg selv, selv om det kan ta tid før han innser at det er akkurat slik det er. Karma-loven er et uttrykk for rettferdighet og en avspeiling av livets enhet i dualitetens verden.