Fødsel og død som sluseporter

De som har umiddelbar tilgang til de supersensible sannheter om sjelens liv og dens inkarnasjoner vet — gjennom sin uformørkede persepsjon — at såkalt fødsel bare er den individualiserte sjelens inkarnasjon i den fysiske sfære. Fødsel og død er skilletegn i den reinkarnerende sjelens liv i ubrutt kontinuitet, og begge kan sammenlignes med sluseporter i livets elv der den strømmer fra en type eksistens til en annen. Begge er like nødvendige i sjelens store liv, og intervallet mellom død og fødsel er like viktig som intervallet mellom fødsel og død.

Intuisjonens krav

I likhet med dem som betrakter døden som den individuelle eksistensens endepunkt, blir også de som betrakter kroppens fødsel som dens begynnelse, konfrontert med konflikten mellom sin ukorrekte antagelse og de spørsmålene deres rasjonaliserte intuisjon krever svar på. Fra en individuell rettferdighets synspunkt virker det som om den ujevne fordelingen av godt og vondt når det gjelder materiell lykke og velstand, bestrider at en omfattende plan bak universet kan rettferdiggjøres eller ha mening. Å se hvordan de dydige lider mens de ondskapsfulle nyter bekvemmeligheter og fornøyelser, skaper uoverstigelige vanskeligheter for enhver som gjerne vil se på livet som noe som skal oppfylle en evig og guddommelig hensikt.

Tendens til å akseptere dypere forklaringer

Hvis ikke en dypere forklaring kan fremskaffes, forvirres menneskesinnet av smertefulle gåter som har en tendens til å forsure hans generelle livssyn og avle en kald kynisme. Dette er på mange måter til og med verre enn den dypeste personlige sorg døden kan forårsake. Men på tross av at det ikke alltid ser slik ut, har menneskesinnet i seg en tendens til å forsøke å bygge opp igjen en dyp og urokkelig tillit til livets iboende sunne tilregnelighet og verdi. Der det ikke skapes kunstig motstand mot dem, vil det finne de forklaringene akseptable som er i overensstemmelse med denne åndens dypere lov.

Virkningen av å få en ny hjerne

De som har direkte tilgang til reinkarnasjonens sannhet, er til og med færre enn de som har direkte tilgang til sannheten om den individuelle sjels udødelighet. Minnene fra alle tidligere liv er lagret og bevart i den individuelle sjels mentale kropp, men de er ikke tilgjengelige for det vanlige menneskets bevissthet fordi et slør er lagt over dem. Når sjelen bytter sin fysiske kropp, får den en ny hjerne, og dens normale våkne bevissthet fungerer i nær forbindelse med hjerneprosessene. Under vanlige omstendigheter kan bare minnene fra det nåværende liv opptre i bevisstheten, fordi den nye hjernen fungerer som et hinder mot frigjøringen av minner etter de erfaringene som ble samlet i tidligere liv med andre hjerner som medium.

Minner fra tidligere liv

I sjeldne tilfelle — på tross av hjernens motstand — lekker noen minner fra tidligere liv inn i det nåværende liv i form av drømmer som er fullstendig uforklarlige i lys av det nåværende liv. Et menneske ser kanskje personer i drømme som han aldri har sett i sitt nåværende liv. Det skjer da ofte at de som viste seg i drømmen, var personer han hadde møtt i sine tidligere liv. Men selvfølgelig kan ikke slike drømmer — når de er av det vanlige slaget — behandles som et minne fra tidligere liv. De bare indikerer at forestillingsevnen som virker i drømme, er påvirket av informasjon hentet fra tidligere liv. Virkelige minner fra tidligere liv er like klare, stabile og sikre som minnene fra det nåværende liv. Når de dukker opp i et individ, er han ikke lenger i tvil om at han har eksistert i flere forutgående liv, sammen med mange andre individer. Akkurat som han ikke kan tvile på det som har skjedd før i sin nåværende inkarnasjon, kan han ikke tvile på sitt liv i tidligere inkarnasjoner.

Frigjøring av minner fra tidligere liv

Antall personer som kan huske sine tidligere liv, er svært lite sammenlignet med det store flertall som er så fullstendig bundet til eksistensens fysiske sfære at de ikke engang har en mistanke om at det finnes supersensitive virkeligheter. Utløsningen av slike minner er nøye forbundet med hjernens begrensninger så lenge bevisstheten er sammenfiltret med den fysiske kroppen og dens hjerneprosesser. Når bevisstheten er frigjort fra de begrensninger som hjernen pålegger den, kan den vinne tilbake og gjenopprette minnene fra tidligere liv som alle er lagret i den mentale kroppen. Dette innebærer en grad av løsgjorthet og forståelse som bare åndelige fremskrede personer kan ha. Minnene fra tidligere liv kan fremtre med full klarhet og sikkerhet også hos dem som fremdeles krysser bevissthetens indre plan uten å ha blitt åndelig fullkomne ennå.

Tap av minner fra tidligere liv ingen effekt på fremskrittet

Med unntak av abnormale og sjeldne tilfelle, kommer ikke minnet om tidligere liv tilbake til et menneske så sant han ikke er tilstrekkelig fremskreden i åndelig forstand. Denne forholdsregelen skapt av livets lov, sikrer den individualiserte sjel uhindret åndelig utvikling. Ved første øyekast virker det kanskje som om tapet av minnene fra tidligere liv er et totalt tap, men dette er langt fra riktig. Som regel er kunnskap om tidligere liv slett ikke nødvendig som rettesnor for livsførsel i den åndelige evolusjons tjeneste. Åndelig evolusjon består i å føre sitt liv i lyset fra høye verdier oppfanget gjennom intuisjon, ikke i å tillate det å bli determinert av fortiden. I mange tilfeller virker til og med minnene fra det nåværende liv som en hemsko når det gjelder en del omtilpasninger som kanskje nødvendiggjøres av åndelige behov i livets skiftende situasjoner. Frigjørelsens problem kan på en måte sies å være et problem som dreier seg om hvordan oppnå frihet fra fortiden — der den nådeløst former nåtiden hos dem som er bundet til livs- og døds-hjulet.

Skjerming mot komplikasjoner

Livet ville være uendelig mer komplisert hvis én som ikke var åndelig fremskreden, skulle tynges av bevisste minner fra talløse tidligere liv. Han ville bli blendet og uroet av mangfoldigheten i de scenene der personer ville vise seg for ham i erindringens lys. Det kreves imidlertid ikke av ham at han skal mestre en slik forvirring, siden han er skjermet fra gjenoppståelsen av tidligere livs minner. Ting og personer fremstår for ham i en avgrenset og definert sammenheng og ramme, slik at han finner det enkelt å avgjøre sine handlinger og reaksjoner i lys av det han vet fra det nåværende liv.

Dette betyr ikke at hans handlinger og reaksjoner ene og alene avgjøres av det han vet fra nåværende liv. Alt som har skjedd i tidligere liv, tar sin egen ubevisste, men effektive del i avgjørelsen av handlinger og reaksjoner. På tross av denne reelle innflytelsen fra tidligere liv, forblir det en kjensgjerning at hans bevissthet — siden den er skjermet fra en gjenoppståen av bevisst erindring — ikke utsettes for den forvirringen som ville være et resultat av at bevisste minner fra tidligere liv var blant de data han måtte ta i betraktning for å avgjøre sine handlinger og reaksjoner.

Forutsetning for frigjøring av minner

En gjenoppståen av minner fra tidligere liv kan mestres uten forvirring eller tap av likevekt bare når en person er uten begjær og har mistet all følelse for "mitt" og "ditt." De som han engang så på som sine egne, måtte kanskje i det nåværende liv betraktes som andres eiendom. Og hvis han skulle opprettholde sine tilknytninger og "rettigheter," ville han skape usigelige komplikasjoner, lidelse og forvirring for seg selv og andre. Eiertrang av alle slag må renskes ut av sinnet hvis aspiranten skal kunne være åndelig forberedt på å motstå den forstyrrende innflytelsen fra tidligere liv.

Åndelig forberedelse

Når et individ er åndelig forberedt, er han fullstendig uten begjær og fylt av upersonlig kjærlighet. Alle det personlige egoets floker har forsvunnet fra hans sinn. Han kan betrakte sine gamle venner og fiender med den samme sinnsro. Han er så løftet ut av sine begrensninger at han er den samme uansett eventuelle familieforhold fra dette og tidligere liv. Han er fri fra enhver forestilling om presserende krav eller motkrav fra sin side overfor andre, eller fra andres overfor ham, fordi han har realisert den dypere sannhet om alt livs enhet og det illusoriske i verdslige hendelser.

Bruk av gjenoppståtte minner på en klok måte

Det er bare når en person er åndelig forberedt på denne måten, at han ikke lar seg affisere av de klare minnene fra tidligere liv, bare da har det verdi for ham å ha tilgang til dem. For nå kan han ha den kjølige og sikre dømmekraft av ren, ubestikkelig kjærlighet som setter ham i stand til å gjøre riktig og klok bruk av den nye kunnskapen, samlet gjennom det gjenoppståtte minnet om tidligere liv. Denne kunnskapen åpner for mye informasjon om egne inkarnasjoner og inkarnasjonene til andre mennesker som har vært forbundet med ham i tidligere liv. Det hjelper ham ikke bare til å gjøre fremskritt på den åndelige sti gjennom bevisst karmisk tilpasning, men også til å hjelpe andre på stien ved å veilede dem i lys av deres tidligere liv.

Fordeler ved gjenvunnet minne

Den åndelige evolusjon skyter fart når minnet om tidligere inkarnasjoner er gjenvunnet på naturlig vis. Å vikle seg ut av verdslige forhold gjøres enklere gjennom bevisst kunnskap om utviklingshistorien til disse flokene. Åndelig evolusjon, som stort sett ikke var den begrensede fortiden bevisst, oppnår nå bevissthet om den. De fortidsskapte ulempene så vel som ressursene, er nå innenfor bevissthetens rekkevidde, og kan derfor håndteres på en intelligent og gjennomtenkt måte. Uartikulert intuisjon suppleres med rasjonelle data. Derfor kan det handles med færre muligheter for feil og med mere kraft for å produsere det ønskede resultat.

Kunnskap om tidligere liv

Siden visdommens Mestre har oppnådd åndelig fullkommenhet, er de ikke spesielt interessert i tidligere inkarnasjoner, siden de bare representerer noen av den verdslige eksistensens mange uviktige kjensgjerninger. Hvis de gjør bruk av sin kunnskap om en persons tidligere liv, er det bare for å hjelpe ham videre mot den evige Sannhet. Deres kunnskap om fortiden gir dem en spesiell mulighet til å gi en aspirant akkurat den veiledninger han trenger. Detaljene på aspirantens åndelige sti avgjøres oftest av fortidens hendelser, måten han har søkt den høyeste Sannhet på i tidligere liv, og de ulempene og fordelene han har skapt seg gjennom sine tidligere handlinger. Alt dette, som er skjult for aspiranten, ligger åpent for den Fullkomne Mesters uformørkede syn, og han bruker sin kunnskap til å øke tempoet i Sannhets-søkerens åndelige framsteg. Mesteren leder aspiranten fra det stedet der han har havnet gjennom flere livs eksperimentering og søken. I åndelige ting — som i verdslige ting -- betyr større og sikrere kunnskap innspart energi og tid.